Av Jakub Baran

Simen Kind Mikalsen er en norsk tidligere fotballspiller og nåværende daglig og sportslig leder i Romsås IL. Han spilte som venstreback og er mest kjent for sin lange periode i Lillestrøm SK, hvor han spilte i åtte sesonger og ble cupmester i 2017 med «Fugla».

Etter karrieren som toppspiller la han opp på grunn av skadeproblemer. Senere spilte han også litt for Råde IL, og nå jobber han som daglig leder i klubben fra Groruddalen.

I anledning tiltredelsen i sin nye stilling har vi tatt en prat med den tidligere cupmesteren.

Hvorfor valgte du akkurat Romsås?

Det var først og fremst en god match, føler jeg. Utviklingspotensialet var veldig forlokkende. Romsås har en unik geografisk beliggenhet som vi må bruke til vår fordel. Jeg mener ingen burde være likegyldige til Romsås IL når de bor i et av borettslagene her oppe. Mangfoldet i klubben gjør det ekstra spennende å bygge videre.

Hva er fremtidsplanene for klubben når det gjelder herre-, ungdoms- og barnefotball?

Vi skal utvikle strukturen i klubben gjennom en sportsplan som henger sammen fra barn til senior, med trenerutvikling og kompetanseheving som en sentral del. Vi har ennå ikke lag i alle årskull, så det blir en naturlig målsetting. Det vil også gi bedre rekruttering opp mot både dame- og herrelaget.

Spesielt på jentesiden har klubben styrket seg massivt de siste årene, og den trenden skal vi fortsette. Barnefotballen blir høyt prioritert. Der handler det om mestring, glede og inkludering, i tett samarbeid med foresatte og frivillige, som vi er helt avhengige av.

Hvilken rolle har du i klubben, og hva innebærer den?

Jeg er sportslig leder og veileder for fotballen, men skal også bidra inn mot de andre idrettene i Romsås IL. I praksis handler det om å sørge for at lagene følger en vedtatt sportsplan, samt å følge opp trenere og spillere – både administrativt og ute på feltet.

Alle som har jobbet i idrettslag, vet at det er mange hatter å fylle. Derfor må man være klar til å bidra der det trengs.

Hva kan du ta med deg fra karrieren din til breddefotballen i Groruddalen?

Fra karrieren min som spiller har jeg innblikk i både bredde-, topp-, barne-, ungdoms- og seniorfotball. Som proff vet jeg hva som skal til for å ta steg som spiller – både fotballfaglig, lagmessig og psykologisk.

Men det som betyr enda mer for meg enn å utvikle en ny Joshua King, er å skape gode medmennesker, lagkamerater og ledere.

Hvilke utfordringer har du møtt i Romsås så langt?

Som i mange andre klubber er en av de store utfordringene å beholde flest mulig lengst mulig. Vi må holde ungdomsfrafallet så lavt som mulig.

Bjøråsen brukes flittig av både oss og skolen, så fasilitetene kan få kjørt seg. Der håper jeg på et godt samarbeid med Bymiljøetaten.

Vi mangler også et klubbhus i dag og har kun brakker ved Bjøråsen. Det er derfor et stort ønske om et aktivitetshus som kan knytte hele klubben sammen.

Ser du forskjeller på klubbdrift i Oslo, Akershus og Østfold på breddenivå? Hvis ja, hva er den største forskjellen?

Med bare tre uker i jobben har jeg litt for lite sammenligningsgrunnlag ennå. Men det jeg kan si om Østfold, er at det er en sterk breddekultur med mye lokalpatriotisme. Det kan til tider være en ulempe for de små klubbene, og flere burde kanskje gå sammen for å skape større og mer stabile årskull.

I Oslo har jeg ikke merket det samme problemet. Tilgangen på spillere er stort sett god.

En annen uheldig trend er at spillere bytter klubb for tidlig i barnefotballen, noe jeg har hørt også skjer her. Det å kunne bli god, men samtidig være sammen med kompisgjengen, er for meg en selvfølge.

Her må den enkelte spilleren og foreldrene gå i seg selv og forstå at den organiserte treningen bare er en liten del av utviklingsløpet. Gleden ved egentrening må stå i sentrum for spillerens motivasjon og utvikling.

Tenker du å fortsette å spille fotball, eller er det kapittelet over?

Jeg har lyst, men med to små barn er det ikke alltid tiden strekker til. Så jeg tar det som det kommer!