Av Solomon Owusu selv

Jeg er født i Fredrikstad i 1995, men vokste opp på Romsås i Oslo, hvor jeg har bodd siden jeg var tre år gammel.

Jeg startet å spille fotball for Romsås i 2002, og talentet med ballen har egentlig alltid vært der. Men rundt 6.–7. klasse la jeg på meg mange kilo og ble ganske overvektig.

Det gjorde at utviklingen min stoppet helt opp. Jeg måtte spille på et lavere nivå fordi fysikken ikke var på plass. Dessverre var jeg ikke i nærheten av et bra nivå som guttespiller, og jeg måtte helt til jeg var 21 år før jeg debuterte i 3. divisjon i seniorfotball.

Jeg begynte å jobbe seriøst med fysikken min rundt 17-årsalderen, og det ble en fryktelig lang vei for å kunne nærme meg de beste på min alder. Det fysiske grunnlaget mitt var ikke i nærheten av nivået til de som spilte Interkrets, 1. divisjon eller 2. divisjon på juniornivå.

Talentet med ballen, valgene, touchen og forståelsen for spillet var alltid der. Men på grunn av overvekten var jeg langt bak fysisk.

Her er reisen min fra juniorfotball til i dag:

2012 / 16–17 år:

Romsås – 3. divisjon junior. Spilte fast.

2013 / 17–18 år:

Signerte for Frigg – 1. divisjon junior, nest høyeste nivå. Startet mye på benken.

2014 / 18–19 år:

Siste års junior i 1. divisjon med Frigg. Spilte fast, men laget rykket ned. Trente med Strømsgodset-rekrutt og fikk nei.

2015 / 19–20 år:

Trente med Kjelsås og fikk nei etter én trening. Signerte deretter for Nordstrand og spilte 6. divisjon med Nordstrand 2. Var ikke god nok til å debutere i 3. divisjon. Dro til Portugal fra juni til oktober, fordelt på to perioder, og fikk nei der også.

2016 / 20–21 år:

Trente med Strømsgodset-rekrutt igjen og fikk nei. Signerte for Follo. Trente med Follo junior fra februar til juli fordi formen ikke var god nok til å trene med A-laget. Spilte B-kamper i 3. divisjon og fikk fire A-lagskamper. Startet én kamp for A-laget i 2. divisjon.

2017 / 21–22 år:

Skadet fra januar til juni. Spilte fast fra juni til oktober og ble kåret til Årets spiller i Follo. Trente med Vålerenga junior for å bevise at jeg var god nok til å få prøvespill med A-laget. Fikk prøvespill med A-laget, men fikk nei.

2018 / 22–23 år:

Signerte for Raufoss og fikk min første proffkontrakt. Startet seks kamper som kant, to som indreløper og én som dyp midtbane. Resten av kampene satt jeg på benken.

2019 / 23–24 år:

Spilte fast som midtstopper i OBOS-ligaen for Raufoss.

2020 / 24–25 år:

Spilte fast som midtstopper i OBOS-ligaen for Raufoss.

2021 / 25–26 år:

Signerte en treårskontrakt med Odd i Eliteserien. Spilte 18 kamper totalt: startet syv kamper som midtstopper og to som høyreback. I tillegg var jeg ubenyttet innbytter i åtte kamper og ikke i troppen på grunn av skader i fem kamper.

2022 / 26–27 år:

Spilte fast som dyp midtbane/midtstopper. Startet 29 av 30 kamper og spilte samtlige 30. Signerte en ny avtale som gjaldt til 31.07.2025.

2023 / 27–28 år:

Spilte fast som dyp midtbane/midtstopper i Eliteserien for Odd.

2024 / 28–29 år:

Spilte fast som midtstopper i Eliteserien for Odd.

2025 / 29–30 år:

Spilte en halv sesong i OBOS-ligaen med Odd før jeg signerte for Fredrikstad 01.08.2025. Fikk spille to kamper i kvalifiseringen til Europa League og to kamper i kvalifiseringen til Conference League.

2026 / 30–31 år:

Spiller for Fredrikstad.

Jeg er evig takknemlig for reisen jeg har hatt. Den har lært meg å sette pris på ting jeg kanskje ikke ville satt like stor pris på dersom alt hadde gått knirkefritt fra juniorårene.

De siste årene har vært utrolig bra, og jeg har lært fryktelig mye om meg selv – både mentalt og fysisk. Jeg tror alle tingene jeg har gått gjennom har vært for en grunn. De har lært meg å stå i tøffe situasjoner, samtidig som jeg må være ydmyk og villig til å krige, feile og lære.

Jeg håper historien min kan være med på å inspirere unge spillere som føler at veien til toppfotballen i Norge eller utlandet er fryktelig lang.

Som sagt må man være ydmyk, disiplinert og villig til å lære. Jeg tror det er noe av det som henger høyest. Det er veldig mange som tror man trenger motivasjon for å nå målene sine. Men motivasjon kommer og går. Disiplin er det som faktisk bygger karakter og avgjør hvor langt du er villig til å gå.

Og det er noe man kan ta med seg videre i livet, også utenfor fotballen.

Overgangen til Fredrikstad har vært fantastisk. Sangen er magisk, og fansen er vill!

Samtidig er jeg utrolig takknemlig for at jeg har fått oppleve å spille ute i Europa. Det er rett og slett en drøm som har gått i oppfyllelse.

Man jobber jo alltid mot ting som dette, men det er vanskelig å se det for seg når man står midt i alt. Derfor skal man ALLTID drømme!

Jeg føler fortsatt at jeg har mye å hente når det kommer til alt innen fotball. Jeg tror jeg fortsatt kan utvikle meg mye de neste fem årene.

Jeg håper jeg får oppleve én eller flere kule ligaer, og kanskje til og med få spille Champions League for et eller annet kult lag.

For hvis det er én ting reisen min har lært meg, så er det dette:

Man skal aldri slutte å drømme.