Osloball har tatt en prat med Sesilie Øie, som står bak det fine initaitivet Kampkompis. De er synlige på Instagram og rundt om på sosiale medier, og vi har i den sammenheng hørt mer om hva det handler om, hvorfor det ble laget og hva de håper på i fremtiden.

Les og spre gjerne ordet om dette gode initiativet!

– Sesilie! Kan du først og fremst fortelle oss – hva er Kampkompis?

Kampkompis er ett prosjekt som handler om inkludering av mennesker som på en eller annen måte står utenfor og mangler noen å dra på kamp sammen med uansett alder og bakgrunn. 

Vi vet at det er flere eldre som sitter på bo og omsorgsenter rundt omkring i hele landet som har vært fotball og/eller hockey interessert hele livet, men plutselig er de uten mulighet til å komme seg på kamp alene. Da kan vi stiller med frivillige kampkompiser som tar dem med. 

Det finnes også barn og unge som har familie som ikke er interessert i å dra på kamp, og der kan vi også stille opp. 

Sammen med klubbene vi samarbeider med kan vi også bistå med billetter om det ikke er økonomi til å prioritere at barna får oppleve kampgleden rundt favorittlaget sitt. 

Grunnen til jeg startet Kampkompis er at jeg vokste opp og manglet trygge voksne som kunne ta meg med på kamper, i tillegg opplevde jeg både mobbing og ekskludering gjennom hele barndommen og ungdomstiden. Og den følelsen jeg hadde ønsker jeg absolutt ikke at andre skal oppleve. 

For min del var jeg komplett fotballidiot som til og med førte dagbok med spillerbørs kopiert fra VG.

Selv om jeg elsket alt med fotball, fikk jeg aldri vært på et stadion før jeg hadde passert 15 år da jeg så Viking-Start på Gamle Stavanger stadion i 1989.

– Hvordan har interessen vært rundt dette fra klubbene i Oslo og Norge generelt?

I Oslo og omegn har jeg avtale med Lyn, Stabæk, Asker Fotball, Bærum SK og Vålerenga. Totalt har vi nå samarbeid med 15 fotballklubber fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. 

– Vet dere om mange som er ensomme når de drar og ser kamp i Oslo? Eller velger de da å ikke dra?

– Dessverre er det ofte sånn at når folk ikke har noen å dra sammen med, dropper de å dra på kamp. Sammen med Kampkompis har man alltid noen å juble sammen med, synge sammen med og kjefte sammen med når det går dårlig. 

Det å stå og heie alene er ganske kjipt, jeg har selv opplevd den følelsen og da er det lettere å bli hjemme og eventuelt se kampen på tv eller følge den via media. 

– Hvordan håper dere å få spredt ordet?

– Det å få spredd ordet om oss er ikke så lett. Vi trenger all den hjelp vi kan få, og er alltid takknemlig når noen vil lage saker om oss. Vi har en hårete drøm om å bli invitert til God Morgen Norge på TV 2!