Husker du Arnar Førsund, med den velkjente barten og det høye håret? Visste du at han fortsatt holder koken og er en nøkkelspiller for Ørn i 2. divisjon?

Mikkel Kjelstrup er som alltid på ball og har tatt en prat med Arnar om karrieren, stickers og livet. Heng med da vel!

Osloball har tatt en prat med Arnar Førsund.  Bli gjerne med videre.

Du holder koken med å spille fotball på nivå 4 for Ørn/Horten?

Det stemmer. Dessverre ble det maks motgang og nedrykk i fjor. Men med nye trenere kom gleden med fotball tilbake i løpet av vinteren, så får vi se hvor mange år til det blir

Hvilket draktnummer spiller du med?. Hvor viktig er det for deg?

Jeg spiller med draktnummer 4 i år. Jeg har vokst opp med at nr 4 var bautaen i midtforsvaret, så det har alltid hatt en kjær plass i hjerte mitt. Er ikke krise med noe annet nummer, men hvis jeg kan velge fritt går jeg for enten 4 eller 7. Det henger tett sammen med mine to store helter på fotballbanen: Vinnie Jones og Eric Cantona.

Stemmer der at alle spillerne har egen sponsor på drakta si? Hva er din, fortell?

I Ørn så må vi fikse en personlig sponsor alle mann. Og jeg har klart å lande noe som jeg ser på som min største bragd i løpet av en lang karriere. Jeg har nemlig klart å få Norges kuleste festival som personlig sponsor. Det er rett og slett utrolig kult å høre hver eneste hjemmekamp at jeg er sponset av Kanalrock. Jeg blir kjempestolt hver gang.

Du kom til Vålerenga i 2004, hvorfor valgte du Vålerenga?

Det var mange tilfeldigheter som gjorde at jeg endte opp i Enga, men når tilbudet først kom så var jeg aldri i tvil. Jeg vokste opp på Gjelleråsen og der måtte man tidlig velge mellom LSK og VIF. Det var jo egentlig aldri mye valg å snakke om. Det blei Enga for alle penga, og masser av helger på Bislett i oppveksten.

Ble ikke mange kampene for Vålerenga , men mange gode minner fra den tiden?

Jeg varma for det meste benken i Enga ja, med et par utlån til både Sandefjord og Kongsvinger inni der. Selv om det ble magert med spilletid ble det masser av gode opplevelser både på og utenfor banen. Kan nok hende jeg burde fokusert mer på opplevelsene på banen sett i ettertid…

Hva er det som gjorde at det ikke klaffa i VIF?

Det er mange grunner til at det ikke klaffa i VIF. Jeg var kun 18 år når jeg kom, og da la VIF midt på tabellen. Men når jeg kom så begynte vi samtidig å ta trepoengere hver runde. Med andre ord presterte de som allerede spilte meget godt og terskelen for å slippe til juniorer ble høyere.

Oppi dette her kom jeg fra en relativt problemfri «karriere» så langt. Jeg kom rett inn på laget i Ørn når jeg var 16, kom rett inn på g17-landslaget og ble fast der og videre inn på g18. Så dette var egentlig første gang jeg møtte motstand. Da tok det litt tid å overkomme det.

Så da ble det utlån til Sandefjord som fungerte veldig bra med fast plass og opprykk. Samtidig så kom jo konkurrentene mine inn i landslagsdiskusjon og VIF måtte hente inn flere midtstoppere når jeg da var lånt ut. Jeg fortsatte utlånet i 06-sesongen og det var først i 07 jeg var klar for å konkurrere om en plass på laget. Igjen så konkurrerte jeg mot landslagsspillere i Wæhler og Storbæk. Så det var trangt om plassen og jeg klarte ikke presse meg inn. Da ble det nye jaktmarker fra 2008.

Hvordan var det å være i VIF mens de var på sitt aller beste?

Det var vanvittig kult å være VIF-spiller fra 04-07. Det var sportslig suksess som alltid er gøy å være med på, i tillegg så fylte vi jo Ullevål til tider. Og det var sinnssykt fett. Også var det jo mange kule spillere som var i Enga på den tiden, hvorav mange av de var spillere jeg hadde vokst opp med å se på tv og lignende.

Blitt mange klubber, innom Manglerud/Star også. Hvilket nivå lå de på da?

Jeg dro til Manglerud i 2010 og spilte der i en sesong. De var da i 2. divisjon.
I MS så var det mange gode spillere. De kanskje mest kjente var Kim Larsen, Tommy Stenersen og Amir Sharif.

Fra tiden i Grønt husker jeg nok best de laaaaaaange bussturen vi hadde til vestlandet. Kanskje spesielt siste serierunde borte mot Førde (tror jeg). Bussturen var usaklig lang. Når vi kom frem så var halve banen frossen pga skygge og kulde, mens den andre halvdelen var regn gjørme. Så da blei det jo relativt helsefarlig å spille, samtidig som dette var en kamp som betydde absolutt null nada niks for begge lag. Det ble lange og kjedelige 90 minutter
for så å kjøre buss i 8-9 timer hjemover. Også var det jo et sabla økonomisk kaos. Det husker man jo også.

Du ble vel heller ikke så populær på Hamar?

Jeg kunne skrevet bok om de to åra i HamKam. Det var dessverre en dårlig match for alle involverte. Sportslig sett ble det jo totalkatastrofe med dobbelnedrykk. Personlig ble det jo en uheldig episode på hockeykamp – Men er du vålengagutt så er du vålengagutt. Eneste positive å ta med seg fra de to åra er at mitt første barn kom til verden mens vi bodde der, og to dager senere fikk jeg oppsigelse i posten fra HamKam med beskjed om at NAV lar dere ikke sulte.. Sånn midt på treet kult.

Men du spiller vel en og annen match mot Oslo lag. Hvor er det morsomt å spille? Veit at det blir 3 poeng og god stemning på veien hjem?

Det var veldig gøy å møte Oppsal på den gamle hjemmebanen min fra tida i
Manglerud. Var også veldig gøy å spille mot Grei, for i det område hadde jeg ikke vært på 30 år. Så det var jo nostalgisk og vakkert. Og var jo selvfølgelig stas å møte Ready på Norges første nasjonalarena Gressbanen.

Men minuset med Oslo-kampene er jo at det er laber publikumsinteresse nedover i divisjonene. Da er det ganske mye kulere å spille i Lystlunden for ihuga supportere i Ørneredet.

Hvordan er det å ha spilt 46 u-landskamper?

Det er ganske kult nå å tenke over at jeg raska med meg såpass mange
landskamper og til og med et u19 EM. Samtidig er det litt kjipt å tenke over at jeg ikke fikk mer sportslig suksess i løpet av karrieren. Jeg har nok tråkka litt feil underveis her.

Hvem er de beste spillerne du har spilt mot/med?

Den spilleren som har gitt størst «WOW du er god du» er Younes Kaboul. Han var så sykt mye bedre enn alle andre på banen når vi møtte Frankrike i U19 EM. Og på det laget spilte jo også Abou Diaby, Yohan Gourcuff og Hugo Lloris. I tillegg har jeg møtt Marek Hamsik og Fernando Llorente.

Også var det jo moro å spille med både Ronny Johnsen og Tore Andre Flo selv om de kanskje var over middagshøyden når jeg spilte med de.

Følte du noen gang at du var nærme A-landslaget?

Jeg var fast høyreback på u-21 landslaget så jeg tenkte jo på det på den tiden. Men samtidig fikk jeg aldri noen indikasjoner på at jeg var i vannskorpa.

Hva gjorde at du la opp etter 2016-sesongen?

Det var en sportslig møkkasesong med nedrykk og kroppen gjorde samtidig opprør. Da ble det dårlig med motivasjon for et år i 3.divisjon. Så da var det like greit å legge skoa på hylla.

Hvorfor ble det comeback?

At det ble comeback som spiller var egentlig ganske tilfeldig. Kjell Andre Thu
(treneren til Ørn på dette tidspunktet) lurte på om jeg ville være med som assistent-trener noe jeg takket ja til. Dette var jo under COVID-epidemien så det var jo ikke alltid alle spillerne kom på trening. Så når det var oddetall så ble jeg med.

Og så dro plutselig han ene midtstopperen vår på tur til Tanzania med en enveisbillett og da trengte vi en midtstopper. Vips så ble det comeback gitt.

Når du ser tilbake på karrieren, hva tenker du; fikk du ut potensialet ditt?

Jeg fikk absolutt ikke ut potensialet mitt. Jeg burde ha klart å holde meg i hvert fall i Eliteserien gjennom hele karrieren. Men et par dårlige valg og i tillegg en altfor dårlig egeninnsats på treningsbiten gjorde at det ble den karrieren det ble.

Du skal sette opp ett lag med spillere du har spilt med. Formasjon velger du selv. Hvem velger du?

Kristoffer «Sixpence» Solberg
Martin Linnes – Kjetil Wæhler – Andreas Augustsson – Tom Henning Hovi
Geir Ludvig Fevang – Christian Grindheim – Kristoffer Silberg
Daniel Fredheim Holm – Mohammed Idris – Morten Berre
Materialforvaltere: Biffen (KIL) og Roar (Ørn)

Har du en god fotballhistorie som tåler dagens lys?

God og god historie.. men en historie jeg husker godt er fra den første perioden min i Kongsvinger. Vi skulle spille 16. mai kamp hjemme mot Haugesund tror jeg. Vi var vel 6-7 stk som bodde i Oslo og pendlet til Kongsvinger (i hvert fall to biler). Jeg tok med meg noen i min bil og vi tenkte at vi kjører tidlig for å ha god tid. Men da vi kom til trafikkmaskinen var det full stopp da «hele» Oslo skulle hjem til 17. mai.

Vi ringte da den andre bilen og de hadde ikke dratt hjemmefra engang. I tillegg sleit vi med å få tak i John Pelu. Det viste seg at han fortsatt lå og sov… Klokka var nå nærmere 14.00. Så vi måtte bare gi opp han og komme oss østover. Vi kom 45 min før kampstart og det kokte for Berntsen (coach). Den andre bilen kom 30 min før kampstart. Nå kom det damp ut av øra på Berntsen. Pelu, han måtte ta taxi fra Oslo og kom 5 min etter kampstart.

Heldigvis for de to første bilene så hadde vi ikke stor nok stall til å benke alle pendlerne, men Pelu kom jo etter kampstart så han havna på benken. Taxituren blei svindyr, men han avtalte med sjåføren at hvis han scora så
skulle han få halv pris. Nå hadde det jo vært ordentlig gøy hvis jeg kunne avslutta historien med at han kom inn de siste ti og ble matchvinner på overtid.

Men dessverre så tapte vi 2-0 eller no og det blei full oppvask i etterkant. Obligatorisk oppmøte i Kongsvinger på kampdag og buss derifra uansett hvor vi skulle resten av sesongen. Selv oslokamper måtte vi kjøre ut til Kongsvinger ta buss fra Kongsvinger tilbake til Oslo, buss tilbake igjen til Kongsvinger og så kjøre tilbake til Oslo igjen til slutt.

Hvor er Arnar om 5 år?. Spiller du fotball enda da?

Om 5 år så må jeg da være for gammel til å spille fotball, men forhåpentligvis så har jeg en rolle i Ørn og er med på reisen oppover i ligasystemet i Norge

Hva liker du best ved at supportere følger ett lag?

Her har jeg veldig lite bombastiske følelser. Men jeg tenker at når man først
«velger» seg et lag, eller laget velger deg, så må man stå i det. Blir det 4 nedrykk på rad så er det sånn, Vinner man Champions Leauge så er det sånn. Blir helt feil og ta en Harry Kane og bytte seg til trofeer.

Er det du som står bak Horten Klistremerkeklubb på Instagram?

Jeg skulle virkelig ønske jeg var kreativ nok til å ta på meg æren for Horten
Klistremerkeklubb, men det er jeg dessverre ikke. Det jeg kan si er at de holder et internasjonalt snitt både på trykk og kvalitet!