Av Thilda Staubo

Hvem er Emilie Lein? Kan du fortelle litt om deg selv, hvor er du født og oppvokst?

Jeg har alltid vært en sprudlende, energisk og nysgjerrig jente, som har ført til at jeg har vært innom ganske mye forskjellig. Alt ifra fotball, håndball og friidrett – til turn, dans og kor. Jeg har alltid likt å by på meg selv, enten om det har vært å synge på skolens talentkonkurranser eller å vise frem den nyeste skrekkfilmen jeg og lillebroren min har lagd til familieselskapet. Til tross for mange interesser, har jeg alltid visst at det var fotballspiller jeg ville bli. Jeg var på min første fotballkamp kun 7 dager gammel, startet selv å spille når jeg var 4 år og husker at jeg sov med fotballen fordi jeg hadde hørt at det var det de beste fotballspillerene gjorde for å bli best. Og jeg skulle bli fotballproff!

Jeg er født og oppvokst i Haugesund, men flyttet til Trondheim i 2019 for å satse på fotball. Senere har jeg tatt med meg karrieren til Oslo, og bor nå på Sinsen sammen med mannen min. Ellers har jeg en ny hobby hver uke, har spist den samme frokosten hele livet og hater spesielt 2 ting her i livet: å være kald og det å spy.

Hvordan var det å spille i Toppserien allerede som 18-åring?

Som liten drømte jeg om å spille på Rosenborg sammen med Pål André Helland, så det å få min Toppserie-debut iført Rosenborg-drakt var et stort øyeblikk for 18 år gamle meg. Hele livet har jeg hatt en ambisjon om å bli best, så det har alltid vært naturlig å prioritere deretter. Utallige timer med egentrening, og en hel del ofringer. Det var godt å få en anerkjennelse på at det arbeidet jeg hadde lagt ned ga resultater.

Riktignok ble det uten Helland, men synes det å realisere fotballdrømmen min sammen med andre kvinnelige utøvere var hakket større. Det å få erfaring i Toppserien har gitt meg mye, på godt og vondt. Det er erfaringer jeg har vokst på, både som fotballspiller og menneske, og som jeg tar med meg videre i karrieren for å fortsette å utvikle meg.

Hva slags kvaliteter har du på banen, vil du selv si?

Jeg vil absolutt si at en av mine styrker er at jeg er like god med begge bein. Det faller meg like naturlig å skyte med venstre, som å sentre med høyre. Her må jeg takke min far som fra første egentrening har lagt like mye vekt på begge føtter, noe som har gitt meg en stor fordel på banen.

Ellers vil jeg si at jeg er en fotballklok spiller som liker å være kreativ med ball, med et allsidig repertoar, enorm løpskapasitet og en god ballbehandling. Det beste jeg vet er å spille medspillere i gode posisjoner, og ingenting slår følelsen av å være arkitekten bak et mål.

Du spilte jo Toppserie i 2023, men gikk til Grei foran 2024. Hvorfor det?

2023 var et tungt og mørkt år for meg på flere plan, men kanskje spesielt når det kom til fotballkarrieren min. Flere vonde opplevelser gjorde at jeg ikke visste om jeg ville, eller i det hele tatt klarte, å fortsette å spille fotball. Jeg var totalt strippet for selvtillit, og for hvert skritt jeg tok fremover, føltes det ut som jeg ble dratt 10 skritt tilbake.

Det var egentlig helt tilfeldig at jeg valgte å takke ja til å komme på en Grei-trening, men hadde det ikke vært for denne fantastiske klubben, hadde jeg nok ikke spilt fotball idag. Jeg hadde et sterkt behov for å være et sted jeg ble verdsatt og respektert, og ikke minst et sted jeg følte meg velkommen. I tillegg til det hadde jeg tross alt vært en benkesliter i 4 år, så det var viktig for meg å prioritere spilletid. 

Grei har vært en klubb jeg har fått lov til å blomstre i, og sammen med en nydelig spillergruppe og et fantastisk team rundt, har jeg sakte men sikkert klart å finne tilbake til meg selv og fotballgleden igjen. 

Hva er målene dine videre med fotballen? Tilbake i Toppserien eller har du «trappet ned» litt?

Drømmen er fremdeles å bli så god som bare mulig, og både jeg og lille Emilie har ambisjoner om å spille i Toppserien igjen, samtidig som vi dagdrømmer om utlandet på langsikt.  

Førsteprioritet nå er derimot å være i en klubb  jeg trives i, samtidig som jeg kan utvikle meg gjennom spilletid. I tillegg er jeg en spiller som legger utrolig mye press på meg selv, og vil prioritere å bygge en ny og sterkere selvtillit før jeg eventuelt returnerer til Toppserien. 

Kan du fortelle litt om Tiktok-karrieren din, hvordan har du blitt så stor? Hvordan er det å drive med det ved siden av?

Jeg har alltid likt å underholde, være kreativ og by på meg selv. Jeg kan ikke telle hvor mange shows jeg og lillebroren min har lagd for mamma og mormor, og hvor mange «kinoer» vi har hostet hjemme for premiering av de ulike kortfilmene vi spilte inn. Det å bli skuespiller var også noe jeg drømte om, men ettersom at jeg ville satse på fotball, så var det ikke tid til å gjøre noe annet. 

Når jeg oppdaget TikTok (musical.ly på den tiden), ble det min digitale scene hvor jeg kunne være kreativ, lage morsomme videoer og by på meg selv. Jeg tror grunnen til at jeg fikk så mange følgere var at jeg la ut en type innhold som skilte seg ut, hvor jeg ikke var redd for å drite meg ut eller, tok meg selv veldig lite høytidelig, la ut innhold som tok utgangspunkt i humor og var ufiltrert og relaterbar. Jeg må ærlig innrømme at mye av det innholdet jeg la ut på den tiden er veldig cringe idag, men samtidig er jeg veldig stolt av at jeg turte å fortsette å poste til tross for at mange hadde sine meninger om det.

Det å kombinere sosiale medier med fotball idag er helt perfekt, og per dags dato er det de to tingene jeg gjør om dagen. Jeg kan få et kreativ utløp for alle de gærne idéene jeg har inni hodet mitt, og samtidig fokusere 100% på fotballen. Heeelt perfekt!